Debatten om skoleverket og sammenslåing av forfatternavn

Kronikk

BILDE-av-kronikøren-i-forfatternavn
Folks trang til å meddele seg er større enn noensinne...
I den senere tid har vi hatt en serie stygge sammenbrudd i vår junioravdeling. Grunnen er åpenbar: Pensum er for stort. Skolen driver rovdrift på de unge. Særlig gjør dette seg gjeldende i litteratur­historie­undervisningen. Hvem husker ikke fra sin egen skoletid hvor vanskelig det var å holde de forskjellige forfattere fra hinannen. Kan noen med hånden på hjertet stå opp og si at han/hun aldri har gått surr i f. eks. Charles Dickens og Dicken Zwilgmeyer? Neppe. Og når det gikk surr for oss, kan jo enhver tenke seg hvor surr det må gå for de unge i dag, all den stund forfatternes antall er steget med det mangedobbelte siden den tid, og ikke kan jeg se at det er noen tegn til  bedring i situasjonen. Folks trang til å meddele seg er større enn noensinne!
Hva skal vi da gjøre for å beskytte de unge mot denne avsindige flom av navn og personer? Jeg tror løsningen må ligge i at man søker å redusere forfatternes antall til det halve ved å slå to og to av dem sammen til én.
Selvfølgelig er de fleste av oss i dag klar over forskjellen mellom de to ovennevnte forfattere, men hva har det ikke kostet? Hvor meget lettere og greiere hadde det ikke vært hvis Charles Dickens og Dicken Zwilgmeyer f.eks. hadde hett Inger-Johanne Carlsen?
Mon vi ikke hadde vært friere og lykkeligere mennesker da – noen hver?
På vegne av
NORSK DUSTEFORBUND
Darwin P. Erlandsen
president.


Stans surret

Herr redaktør.
Jeg  må  erklære  meg  fullt ut enig i president Darwin P. Erlandsens kronikk  i går angående de mange sammenbrudd i vår junioravdeling. Likeledes vil jeg gi hans forslag om slå Charles Dickens og Dicken Zwilgmeyer sammen til en forfatter under navnet Inger-Johanne Carlsen, min fulle tilslutning.
Men det er to andre forfattere som i like høy grad har medvirket til å sette fortrengte komplekser på de unge gjennom flere generasjoner og det er Hans Christian Andersen (den kjente danske eventyrforteller) og vår egen Per Christian Asbjørnsen. Disse to har alltid folk gått i surr i. Selv den mest begavede elev har ikke kunnet unngå det. Sur opp og surr i mente.
Jeg tillater meg derfor å foreslå at H. C. Andersen og P. Chr. Asbjørnsen fra nå av slås sammen til én forfatter under navnet: Asbjørn Andersen.
Diderik From jr forfatterdebatt Surr opp og surr i mente.
Hensynet til de unge må gå foran alt. Dessuten er de to nevnte forfattere forlengst døde og maktesløse. De levende har livets rett. Kun de.
Ærbødigst
Diderik From jr.
forfatter N.D.F.


Betenkning

I anledning diskusjonen om sammenslåing av to og to forfatternavn til ett, har man bedt meg gi en uttalelse om lovligheten av en slik inngripen i, eller forandring av folks personnavn eller såkalte egennavn (kunstnernavn).
BILDE-Waldemar-Rytter-WächselsenJuridisk sett ville det riktige navn være Asbjørn Andersen & Co.
Ifølge åndsverkloven er det såvidt jeg forstår full adgang til å forandre en forfatters navn, slik at det høver bedre til skolebruk, eventuelt slå to forfatteres navn sammen, under  et nytt navn, såfremt navnets karakter og ånd dermed ikke forringes i nevneverdig grad.
Når det gjelder å slå H. Chr. Andersen og P. Chr. Asbjørnsen sammen til en forfatter under navnet Asbjørn Andersen, tror jeg imidlertid at man er gått for langt. Saken er at P. Chr. Asbjørnsen noen ganger kalte seg Asbjørnsen & Moe. Det riktige navn, rent juridisk  sett, ville derfor etter min mening være Asbjørn Andersen & Co. Sakens dokumenter er oversendt Kirke- og Undervisningsdepartementet  med anmodning om å oppnevne en navnekomité.
En så ømfintlig sak som denne kan ikke overlates til hvem som helst.
Hensynet til de unge tilsier det!
Waldem. Rytter-Wächselsen
fhv. o..r.sakf. (NDF)

TIDSSPILLE

Hr. redaktør.Jeg ser at president Darwin P. Erlandsen i Norsk Dusteforbund vil slå alle forfattere i litteraturhistorien sammen til én person under navnet Asbjørn Andersen & Co.
Er ikke det i grunnen å gå litt for langt? Var det ikke bedre å beholde iallfall noen navn, og la de unge i steden bare gå på skolen  annet hvert år, så fikk de bedre tid til fordøye stoffet? Jeg vet ikke.
En annen ting er om ikke selve historieundervisningen også burde forenkles ytterligere. Jeg mener ikke dermed at man skulle få ett felles navn på alle historiske personer. Tvert imot. Hva jeg mener er at man kunne innskrenke historieundervisningen til kun å omfatte oldtiden. Historien gjentar seg som bekjent, og følgelig blir alt det andre (middelalderen, den nyere tid osv.) bare kjedsommelige gjentagelser og repetisjon, som ikke tjener annet formål enn å forvirre de unge og gjøre dem uskikket til det praktiske liv. Dertil er det tidsspille!BILDE-Zarathustra-D-Erlandsen
Historieundervisningen burde etter min mening innskrenkes til kun å omfatte oldtiden.
For Dusteforbundet av 1954
Zarathustra D. Erlandsen
amatørkirurg
Gjenpart til Kirke-og Undervisnings­departementet, Oslo.