Kan du ikke prøve Hagbarth?
Kolportør Hagbarth Hansen var forlovet. Nå satt han på Dampkjøkkenet og ventet på Phyllis. De hadde avtalt å spise ute i dag. Han så på klokken. Ti minutter over tiden. Du verden. Bare det ikke hadde hendt henne noe. Nei, der var hun.
– Hallo, Hagbarth!
Jeg skal prøve, sa Hagbarth, jeg skal prøve…
– Hallo Phyl!
De ble sittende litt uten å si noe. Omsider sa Hagbarth:
– Det er noe jeg må si deg, Phyl.
– Bare si det du, Hagbarth.
Hagbarth tok et fast tak i stolkarmen. Han ville ikke gi seg over nå. Hvordan var det nå han hadde tenkt å begynne? Jo, nå husket han det.
– Phyllis, sa han, jeg tror ikke jeg passer som forretningsmann. Jeg har ikke fått en eneste bestilling i dag heller. Jeg forstår det ikke. Med disse fine brosjyrene. (Han halte fram en bunke flotte brosjyrer fra mappen sin og brettet dem ut på bordet foran sin forlovede.) Kan du begripe det, Phyl? «Verdens største romaner, ny rekke» og så bare ti kroner måneden, det er ufattelig, jeg forstår det ikke – –
– Ikke tenk på det, Hagbarth, avbrøt Phyllis. Jeg elsker deg, og penger betyr ikke noe for meg. Jeg skulle ønske du tjente mindre. Kan du ikke prøve å tjene mindre, Hagbarth. For min skyld, gjør det, Hagbarth – for min skyld. (Phyllis’ øyne var sløret av tårer.)
Hagbarth samlet brosjyrene sammen og la dem tilbake i mappen.
– Jeg skal prøve, sa han, jeg skal prøve.
Diderik From jr.
forfatter
Fra samlingen «Syv Fantastiske Fortellinger», NDFs forlag, Oslo 1956.