Det startet i vittighetspressen under krigen

Det fortelles at Fredrik Stabel, helt fra han var liten gutt, drømte om å bli kunstmaler. Kunstmaler i tradisjonell forstand ble han aldri, men tegner, forfatter og grafiker ble han. Veien dit var imidlertid lang og full av forunderlige omveier. Han hadde mange og svært forskjellige arbeidslivserfaringer før han en maidag i 1940 fikk se sin første pennetegning på trykk i Dagbladet.

BILDE-1ste-tegning

– Pass Dem for den hunden, det er en politihund.
– Den ser ikke ut som noen politihund.
– Nei, den er fra det  h e m m e l i g e  politi.

 

Fredrik Stabel hadde på denne tiden et engasjement som kontorist i Utenriksdepartementet, og han hadde tilbrakt den siste måneden med å brenne hemmelige dokumenter slik at disse ikke skulle komme på okkupasjonsmaktens hender. Han bodde på pensjonat slik mange unge og ugifte gjorde i Oslo på denne tiden. Ved siden av å inneha ulike stillinger av kortere varighet, tegnet Fredrik Stabel små figurer på notatblokker, kvitteringer, telefonkataloger  og  servietter. Kort sagt; der det fantes plass. En av disse tegningene ble sammen med en Storm P.-tekst levert til Dagbladets redaktør Gunnar Larsen av pensjonatkollega Kai Myring. Den ble antatt på stedet. Redaktøren ønsket seg dessuten flere slike tegninger . Det fikk han. Stabel leverte tegninger  med tekst frem til Dagbladet  ble stoppet av tyskerne i 1943. Tegningene og tekstene fra den første tiden omhandler okkupasjonen, matmangel, hemmelig politi og overvåking.

Da Dagbladet ble stoppet, begynte Fredrik Stabel å levere tegninger og tekster til vittighetspressen.Han fikk antatt ting i både Humoristen, Tyrihans og Karikaturen.
Nazistene likte ikke Fredrik Stabeis måte å tegne på. I «Hirdmannen», bladet for Quislings hird, skrev signaturen G.R. i 1944 om Stabel:

«Denne tiden som er vår og grotid i det norske folk har mange spe planter som må passes, og vi som er denne grotids gartnere  vi luke ugresset opp hvor og når det enn måtte dukke fram. Merk Dem det, herr  Stabel.»

Stabel sluttet ikke å tegne, han sluttet heller ikke å skrive. Tvert imot ble virksomheten hans mer omfattende. Da Dagbladet igjen kom ut etter frigjøringen, var Stabel straks tilbake i avisen med tegninger, ofte av Storm P.-liknende menn, ledsaget av en tidsaktuell tekst.

 

A.M.S.