Norsk Dusteforbund ble utviklet som et eget absurd og satirisk debattforum i Dagbladet på 1950-tallet. På denne tiden satt Fredrik Stabel selv, paradoksalt nok, på god avstand fra det kulturelle og journalistiske miljø i hovedstaden. Stabel befant seg nemlig på et småbruk i Telemark og kunne herfra betrakte kulturdebatten i hovedstadspressen med ironisk distanse. På småbruket «Tussehaugen», med kone og to små døtre, fikk han etter hvert et annet perspektiv på hva som foregikk i det intellektuelle sjikt i Akersgata. I arbeidet med Dusteforbundet hentet han inspirasjon fra den dagsaktuelle debatten i aviser og kringkasting. Men gjennom sitt karakteristiske persongalleri trekker han også linjene tilbake til bohemgenerasjonen fra slutten av 1800-tallet og fram mot 1920- og 30-årenes «salongradikalere.» Personene i Dusteforbundet har trekk fra alle disse tidsepokene, og gjennom sin karaktertegning latterliggjør Fredrik Stabel deres selvhøytidelighet og ansvarsfraskrivelse.
De mer eller mindre mislykkede kunstnerskikkelsene har i hovedsak høyborgerlig bakgrunn; eksempler på dette er forfatteren Diderik From jr. som har navn etter et pseudonym Fredrik Stabels far, juristen Peter Lorentz Stabel, brukte da han kommenterte sin tids kulturliv i Oslopressen.
President Darwin P. Erlandsen har etternavn etter 1950-tallets formann i Norsk Arbeidsgiverforening. I tillegg til de mange, ofte deklasserte, besteborgerne blir også en og annen bondestudent og intellektuell oppkomling inkludert i debattforumet.
B.E.H.